18. jan 2009
Brukervennlighet i Windows og Ubuntu/Mint
Tema: Data Stikkord: Mint, RocketDock, Ubuntu, Virtual Dimension
Innlegg med samme stikkord
Etter å ha prøvd Linux Ubuntu, og nå den siste tiden også Linux Mint, vil jeg nå gjøre en liten sammenligning av Windows XP og Linux Ubuntu/Mint, med utgangspunkt i mitt eget daglige bruk. For å snevre det enda mer inn, så tar jeg utgangspunkt i for meg to viktige områder: Arbeidsflate og åpning av mapper og programmer.
Aller først vil jeg avklare et par ting. Jeg har begrenset kunnskap om Linux og kan derfor bare skrive om hva jeg selv har erfart. Det er også mulig jeg bruker enkelte uttrykk feil, men en nybegynner kan jo aldri være like stødig som en som er erfaren. Helt til slutt vil jeg linke til programmene jeg nevner gjennom innlegget.
Gi meg en størst mulig arbeidsflate!
Noe jeg har gjort meg avhengig av etter å ha prøvd Ubuntu, er virtuelle skrivebord. Mitt første møte med Ubuntu ble problemfyllt med mye driverproblemer, kombinert med brukerfeil fra min side. Det som likevel fikk meg til å holde på nysgjerrigheten var først og fremst løsningen med virtuelle skrivebord. Tilbake i Windows XP begynte jeg å leite etter lignende løsninger til Windows, men oppdaget raskt at det var langt flere dårlige løsninger enn gode. Heldigvis fant jeg tilslutt en løsning jeg ble - og fremdeles er - meget fornøyd med. Programmet heter Virtual Dimension.
Virtual Dimension (heretter forkortet til VD) er et lite og ressurssnilt program. Om en ser bort ifra alle 3D-mulighetene i Ubuntu/Mint med Compiz aktivert, så fungerer VD nærmest like elegant som den innebygde løsningen i diverse Linux-distroer. Et stort problem til mange av løsningene for Windows, er at de er tunge og responderer tregt. I Ubuntu setter jeg pris på at byttet mellom skrivebord skjer umiddelbart jeg ber om det. VD klarer det samme i Windows. Jeg har hurtigtastene alt+1 og opp til alt+4 i VD, og det er dermed svært enkelt og raskt å bytte mellom skrivebordene. VD har støtte for ubegrenset antall skrivebord, ulike bakgrunner for hvert skrivebord, et panel med ikonbasert visning av hvilke programmer som er på hvilket skrivebord (se bildet under), og mulighet til å flytte programmer fra ett skrivebord til et annet. Noe mer enn det trenger ihvertfall ikke jeg.
Dette bildet viser hvordan panelet ser ut når det er åpent. For å flytte et program til et annet skrivebord, drar en programikonet dit en ønsker.
Når panelet er minimert (se bildet under), kan det aktiveres ved å klikke på det, eller bare hvile musepekeren over den lille synlige delen. Hvor sensitivt panelet skal være for musepekeren, kan en selv bestemme.
Dette bildet viser skrivebordet mitt med panelet minimert. Svært lett tilgjengelig, og lite forstyrrende.
Fordelen med Ubuntu, og diverse andre distroer, er jo at en slik løsning er innebygget, og dermed mer stabil. VD kan kanskje matche disse på hastighet, men det er ikke til å komme bortifra at VD sliter med et par småbugs som for noen sikkert vil være irriterende. Som at enkelte programmer plutselig bestemmer seg for å være tilgjengelig på alle skrivebordene. Spesielt om du starter et program, for så å bytte til et annet skrivebord før programmet har fått startet ferdig. Bortsett fra dette er VD nesten like god på stabilitet og forutsigbarhet som løsningene i Linux.
Åpne, åpne, åpne.
Ubuntu og Mint knuser Windows når det gjelder startmeny. Jeg har nesten helt sluttet å bruke startmenyen i Windows da en hele tiden må passe på at den ikke blir totalt uoversiktelig. Mapper og ikoner tørster etter å lage mest mulig rot, og for å rydde opp må en gjennom en pludrete prosess. I Ubuntu og Mint legger programmene seg automatisk i forhåndsdefinerte kategorier. Innstallerer en Firefox, så legger denne seg under “Internett”. Installerer en et spill, så legger dette seg under “Spill”. Genialt! Nå går det jo faktisk ann å bruke slike menyer uten å måtte sloss med dem.
Dette bildet viser startmenyen til Linux Mint. Den har tre kolonner. Den midterste viser kategorier, mens den til høyre viser undermenyen til den valgte kategorien.
Heldigvis finnes RocketDock til Windows slik at en får en meget effektiv og pen programåpner i Windows også, men slike løsninger finnes også for Ubuntu, uten at jeg har gjort noen grundig test enda. I RocketDock kan man legge til programikoner og mappeåpnere. Bildet under viser hvordan det ser ut når jeg har klikket på programfilermappen min. Derifra kan jeg åpne en av mappene, eller åpne selve programfilermappen på vanlig måte gjennom Windows Explorer.
Dette bildet viser den elegante RocketDock. Et program jeg er helt avhengig av i Windows. Lignende løsninger finnes også for Ubuntu/Mint.
Etter ca 16 år med PC og DOS/Windows, tok det meg bare ca ett år med lett testing av Ubuntu og Mint før jeg syntes at Windows var unødvendig tungvindt. Jeg klarer å tilpasse Windows slik at jeg får en effektiv datahverdag, men med Ubuntu/Mint trenger jeg nesten ikke gjøre tilpasninger. Det meste er allerede løst på en logisk og grei måte.
Jeg vil om ikke så lenge skrive litt mer om hva som skal til før jeg tar det endelige steget over til Linux. Det er faktisk fint mulig, selv om jeg er avhengig av Windows-programmer som Adobe Photoshop CS3, MediaMonkey og Spotify.
Eksterne lenker:
Virtual Dimension
RocketDock
Linux Ubuntu
Linux Mint
Innlegg med samme stikkord
6 kommentarer til “Brukervennlighet i Windows og Ubuntu/Mint”
Jeg prøver sporadisk å bli en Linuxbruker jeg også, men stort sett uten hell. Bruker det nesten daglig, men sverger til OSX når jeg må ha jobben gjort.
Spotify får du btw kjørt under Linux med wine. Se http://www.spotify.com/en/help/faq/wine/
Ellers er det gøy å se hvordan du får Vista til å se ut som OSX med dock & stacks (grid).
Mener du Mint er et bedre alternativ en Ubuntu for folk flest? Hva skiller Mint fra Ubuntu?
Bør nevnes at Spotify fungerer utmerket på Linux via Wine. Det er som å kjøre den på Windows, kanskje bedre. Veiledning finnes på Spotify sine sider, og kan følges slavisk.
De to andre er det nok verre med, men har du bra med minne, kan det være mulig å kjøre dem i en virtuell maskin. Finnes mange stilige løsninger med bruk av tynnklienttjenere og publiserte applikasjoner (for eksempel remoteapps i Windows 2008).
Eirik: Ja, det er glimrende at Spotify fungerer under Wine. Jeg var ikke like klar over det da jeg skreiv dette innlegget. Har ikke prøvd selv enda, men det ser jo ut som en relativt grei ting å få til.
Vel, jeg bruker ikke Vista, men XP’en min ser jo litt ut som OSX med docken ja
OSX har mange smarte løsninger!
Hmm, når det gjelder Ubuntu vs Mint er jeg litt usikker. Jeg er som jeg nevner langt fra noen erfaren linuxbruker, men Mint har vel et rykte på seg for å være en mer brukervennlig Ubuntu. Mint er jo bare en modifisert utgave av Ubuntu. Når jeg skriver brukervennlig er vel dette mest rettet mot folk som fra før er vant til Windows. Mint ligner liksom litt mer på Windows enn Ubuntu. Spesielt med plassering av startmeny, og at en bare har ett panel å forholde seg til. I Ubuntu er jo to paneler standard.
Mint kommer også ferdiginnstallert med flash og en del video/audio -kodeker, slik at systemet føles mer klart til bruk for en som fra før bare er vant til Windows.
Personlig liker jeg Mint bedre, men det er bare fordi det virker som at den samarbeider mer med maskinen min enn Ubuntu. Compiz virker raskere og viften går sjeldnere. Selv om jeg bruker den samme skjermkortdriveren i Ubuntu og Mint.
Litt merkelig, men slikt skjønner en vel mer av når en blir mer erfaren.
Audun:
Ja, det er flott at Spotify fungerer på Wine. Som jeg skreiv til Eirik, så har jeg ikke prøvd det selv enda, men det skal prøves.
Photoshop CS3 har jeg fått til å fungere med en virtuell maskin. Det fungerer overraskende bra! (jeg har 2gb minne) MediaMonkey har jeg ikke prøvd enda, men jeg kan ikke se at det skal være noe problem å få til. Jeg skal om ikke så lenge skrive et innlegg der jeg viser hvordan jeg får XP og PS CS3 til å kjøre på Mint. Sikkert barnemat for de fleste linuxbrukere, men kanskje informativt for andre som ikke vil bytte fra Win til en linuxdistro pga. Photoshop el.
Har brukt Ubuntu fast i to år og er kjempefornøyd med det. Windows blir utelukkende brukt til spilling men det blir bare sjeldnere og sjeldnere at jeg spiller på pcen, siden jeg spiller mest på konsoll for tiden.
Ang MediaMonkey så er det faktisk et av de programmene jeg savnet mest da jeg gikk over fra Windows til Linux. Det jeg savnet mest var muligheten til å tagge musikk fra nettet og alle de andre mulighetene man har, så kanskje Easy Tag kan hjelpe? Bruker det selv og du har utrolig gode muligheter for å tagge musikken din. Har all musikken på en extern harddisk så det å flytte spillelistene over fra MediaMonkey til Rhytmbox gikk helt uten problemer. Du har jo i tilleg Amarok som også er en utrolig funksjonsrik musikkspiller til Linux. Det er et KDE program men kan fint kjøres under GNOME.